Så har vi startet 2022, jeg fortsetter med å holde fokus på de små øyeblikkene som settes sammen til min min virkelighet. For meg handler det først å fremst å holde fast i morgenstunden.
For meg er morgenstunder de aller beste minuttene på dagen, eller de kan bre seg ut til timer. Når jeg våkner og det er helt stille. Jeg ligger litt til og hører på den stillheten, lytter. Det går over til å kjenne etter i kroppen, hvordan den har det og hva den vil. Det er ikke hode som bestemmer. Stemningen i kroppen kommer helt av seg selv, mine følelser.
I dag for meg, i dag trenger jeg masse ro. Stillhet. La kroppen hvile. Det jeg har planlagt blir lagt på bordet og jeg spør for hver aktivitet. Hva trenger jeg? Jeg slår av tanker og kjenner heller etter, hva som oppstår av sensasjoner i kroppen, når jeg spør ved hver aktivitet. Så blir tankene skrudd på, slik at det henger sammen. Men uten kritikk. Jeg vil kjenne etter i kroppen, det er kroppen som får det siste ordet. Dagen blir min.
Før, da var det ikke tid til å våkne på denne måten, eller jeg hadde heller ingen bevissthet på mine følelser eller behov. Av mange grunner. Da oppstår uro. Det blir en slags autopilot, hva jeg har lært eller hva jeg tenker andre vil ha eller trenger. Jeg hadde stort fokus på hva andre trengte, hver morgen. Uten å vite, det kunne jeg ofte ikke vite. Så blir det heller en uro av å være feil, uro av å være på feil sted, uro over å ikke ha planer, uro over å ikke strekke til, uro av det som skjer på utsiden. Uro som blir til stress. I mange år, helt ubevist.
Jeg kjenner også på en uro for å komme tilbake til denne hverdagen hvor det ikke er tid til denne måte å kjenne etter. Hvordan kan jeg leve et slikt liv hvor det er rom til hele meg? Dette er et av mine store spørsmål for 2022. Jeg må prioritere hardt, kjenner jeg.
Jeg kjenner litt på denne uroen i kroppen i dag, en uro for å ikke få til å være bare meg, så akseptere jeg det, akkurat i dag. En aksept til å være meg på denne måten. Så blir det fokus på hva mine behov da er.
Hva er dine behov akkurat i dag?
Så er det kanskje ikke morgningen som er best for deg, kanskje er det midt på dagen eller kanskje kvelden. Det trenger heller ikke å være hver dag. Men det skaper ro for kroppen, en ro om at du tar vare på din kropp og kroppens behov. Lytter. Fra ditt hjerte. La det bli din rutine.
Jeg tar på alvor mitt hjerte og mine behov. Det blir min rutine.
- Hvilken tid på døgnet får du kontakt med din kropp og dine tanker? Kanskje har du allerede et favoritt tidspunkt på døgnet, helt ubevist. Det er nok her du også kan få best kontakt.
- Hva bestemmer mest i deg, kropp eller hode, følelser eller tanker?
- Hva trenger du akkurat når? Hva ønsker kroppen seg aller mest og kan du gjøre akkurat det? Kanskje ønsker den seg ingenting.
Legg igjen en kommentar