Endring av mine mønstre

Har du prøvd å manifestere dine ønsker eller nye behov? En endring om noe nytt i deg?

Jeg går ofte å tenker over hva jeg gjør, hvordan jeg gjør akkurat det jeg gjøre, hvorfor jeg gjør det jeg gjør eller hvem er jeg. Det handler om ønske om selvinnsikt, tror jeg. At jeg vil finne veien som er rett for meg. Det kan også være en usikkerhet i det å være akkurat meg. Noe jeg også tenker er ganske normalt. Samtidig tenker jeg på at det er mye mindre i mitt liv nå, enn da jeg var syk. Det er ikke like mye oppfølging, medisiner, prøver osv. Så det at jeg kjenner på at det er mindre er litt logisk i det hele. Så vet jeg at jeg er mye mindre usikker nå, det er fint å være alene og jeg tar mine valg ut i fra min kropp. Og hvordan har jeg kommet hit?

Det er nok ganske sammensatt, men jeg opplever å manifestere det som kommer opp i meg og som er viktig for meg å ta tak i, fungerer for meg. Hvor jeg vil, hva jeg ønsker i mitt liv, hva vil jeg ha mer av. Disse tankene er energi som jeg ønsker å bruke til noe og vit at like energier tiltrekker hverandre. De energien jeg sender ut, får jeg som oftest tilbake. Sammen med takknemlighet, er det også letter å få tilgang til det jeg ønsker meg mer av. Derfor tenker jeg det er så viktig å ha et bevist forhold til mine tanker. Et eksempel som kanskje er lettere å forholde seg til, en toppidrettsutøver som ser for seg veien og ser seg selv i mål med seier, de er på seierspallen i mange år før de er der. Da jeg ble syk, levde jeg så godt jeg klarte som om jeg var frisk. Jeg var frisk. Jeg ga meg selv den pleien jeg trengte for å oppleve at jeg var frisk. Ikke at jeg ikke lyttet til kroppen når jeg trengte å ligge i ro, for det gjorde jeg og gjør fortsatt. Men i mitt manifest, så er jeg frisk og jeg var også takknemlig for hver dag jeg fikk. Jeg så meg selv gå ut døra på sykehuset, frisk. Med gullmedalje rundt halsen.

Dette er som min støtte fortsatt i livet. Dit jeg vil, manifesterer jeg, jeg er det jeg ønsker å være, før jeg er der. Så sier jeg ikke at dette er eneste måte å nå målet på, men det er en god støtte. En av mange støtter i livet. Det gjør meg sterkere og det gjør det letter å komme dit jeg ønsker. Leste du innlegget for et par uker siden, er jeg mer opptatt av følelsen i kroppen, en selve målet hvor jeg skal for 2022. Dette er et mitt manifest jeg bruker hver dag.

Så bruker jeg ofte månen som struktur eller som faser for hvilke små skritt jeg skal gå for å nå mine mål eller ønsker. Små skritt, tenker jeg er viktig. Akkurat slik det er å bli frisk, det tar ofte små skritt når det er snakk om kreft. Jeg prøver å legge igjen gamle strukturer eller mønster, for å gi plass til noe nytt. Nå ved fullmåne, så gir jeg slipp, stopper opp og kjenner etter. Vi går fra full måne til nymåne, gi slipp, eller som Solvor sier så fint stopp opp. Det er lov å ta en pause. Pust, kjenn etter, hvordan har du det? Sånn egentlig?

I går var det fullmåne og brukte denne kvelden til å kjenne etter. Jeg merker det er noe stress, jeg ville ikke si det høyt, men jeg sier det til deg. Det er stress på innsiden. Det å gi slipp på sykdommen, det å kanskje famle litt rundt i blinde. Ikke vite helt min vei. Så hjelper det å puste, sitte stille, alene, omfavne at ja, det er stress. Akseptere at det er sånn. Så blir det ettervært lettere. Det å ikke akseptere, er fryktelig slitsomt. Det vil jo ikke gå bort, det blir som om å kjempe en kamp med seg selv.

Jeg merker ofte når jeg gir slipp, så skjer det magi. Det blir letter i kroppen og det er som jeg blir «hørt». Plutselig når jeg gir slipp, så frigis det energi som merkes. Så skjer det noe som blir til magi eller en sensasjon. Mine tanker blir hørt.

Dette har du kanskje merket du også, bevisst eller ubevisst.

Så det å endre tanke mønstrene mine, endre takten å gå, endre ord til meg selv, endre tidspunkt for gjøremål, lytte til andre jeg ikke pleier å lytte til, ja endre mine mønstre. Det gir tilgang på noe nytt.

Mitt manifest for 2022 sitter i kroppen som følelser, det å få tilgang til følelsene blir viktig for meg.