Føflekkreft

Det er min type kreft. Du kan jo ha en annen sykdom eller kreft form. Det betyr ikke så mye for meg. Vi har alle uansett vår egen erfaring og læring om det å være syk, ha vært syk eller det å ha en som er syk i din nærhet.  

Jeg ønsker jo at du skal lese, akkurat der du er, syk eller frisk. Du skal bli frisk. Håpet er at vi kan hjelpe hverandre med å ikke bli syke, ikke bli syk igjen. Være friske. Vi er alt for mange som blir syke i vårt samfunn. Kanskje kan det bidra til at du vil tenke over livsstilen din, tankesettet ditt, hvordan du behandler deg selv. At du skal være akkurat bare deg, at vi er akkurat den vi er. Vi skal ikke trenge å kjempe, vi skal ikke alltid tilpasse oss eller være noe annet. Vi er gode nok som vi er. Og når vi er syk, da er det enda viktigere, tenker jeg. Fokuset skal ligge på å bli frisk, vi skal gi følelser og tanker, kroppen, det den trenger for å bli frisk. 

Og for å tørre det, tørre å gi kroppen det den trenger, må vi være i de omgivelser som gjør oss så trygg, slik at vi tør akkurat det. 

Jeg er nemlig helt overbevist at vi selv påvirker kroppen vår til å bli syk, det vi spiser påvirker, hvordan vi snakker til oss selv påvirker, grensene våre påvirker, dem vi har rundt oss påvirker, hvor vi sover påvirker, hvor vi går tur påvirker, alt påvirker helsen vår. 

Kroppen min har i mange år gitt meg tegn, tegn jeg har oversett. Jeg ville ikke se eller høre på det kroppen hadde å meddele. Det er heller ikke lett, det er jo bare kroppen min. Kroppen min som er det viktigste for å kunne overleve. Men i mitt hode var den ikke viktig. Jeg tenkte ikke på at den skulle «bære» meg, hele meg, helt til jeg dør. Og jeg vil ikke dø.

Tre ganske sterke opplevelser med det å bli syk av kreft, måtte til før jeg lyttet til kroppen min. Lyttet til hva den trengte, hva jeg trengte. For det er jo det det handler om, jeg er min kropp. 

Jeg er min kropp. 

Du er din kropp.

Hvem skal jeg være sammen med? Hva er det jeg trenger? Hvor er det jeg er den beste versjonen av meg selv? Spørsmål jeg har spurt meg selv om igjen og om igjen, helt til jeg har funnet svar. 

Hvilke svar får du, når du spør disse spørsmålene?