Ja vist, ble det bevegelse.
Men nå velger jeg å ta inn alle inntrykk, alle nye mennesker, alle nye oppgaver og følelser ved å ha skiftet nytt arbeidssted. Det tar på for en og alle, tror jeg å skifte arbeidsplass, det tror jeg er helt normalt. Det er lov å kjenne på at jeg trenger ro og gjøre noe helt annet. Men det jeg sitter igjen med er en stor takknemlighet for at denne arbeidsplassen har tro på meg, at de vil satse, at det tørr å ta imot en som har vært så syk som det jeg var. Og når de har tillit, merker jeg at det er letter for meg å også ha tillit. Tillit til at dette skal gå bra. Klart det skal.
Det er sikkert flere som har stått i jobb skifte eller ønsker seg tilbake i jobb etter kreft behandling. Jeg vet også noen kjenner på det at kreften tok vekk alt for en, det blir som et overgrep nesten. Vi mister det som vi kanskje liker aller mest, hverdagen vår blir snudd på hode, for det vi ikke klarere. Det å ha tro på at det skal gå bra, er ikke alltid like lett.
Jeg har vært så heldig de steder jeg har vært og nå har kommet til. Jeg har blitt sett og mine behov er blitt ivaretatt. Jeg sa også til en av mine nye kollegaer denne uken at jeg stolt over å ha jobbet med så mange fine mennesker, som hjalp meg igjennom det aller mest vanskeligste jeg har vært med på. Vi trenger så å ha gode mennesker rundt oss.
Samtidig er det viktig å ta vare på seg selv i alt sammen. Og jeg har lært meg at denne setningen, hvordan kjennes det ut i min kropp, er den viktigste setning jeg bruker i mange sammenhenger. Hvordan kjennes det ut i min kropp? Er det godt å være meg?
Med kjærlighet til meg, så er dette min måte å ta vare på meg.
Jeg finner alltid svar. Du kan prøve, om du lukker øynene, fylle lungene med pust, magen hever seg og fylles. Du holder pusten, og lar pusten sive ut av munnen. Gjenta og kroppen vil fortelle.
Så handler det for meg å ha respekt for kroppen. Lytte, lytte og lytte og selvsagt gjøre det kroppen forteller meg. Ofte kan det være ro, frisk luft, møte venner eller jeg trenger en å snakke med. Og å være der for meg, jeg tar vare på meg. Det er bare mitt ansvar, bare mitt.
Jeg har tatt mange grep etter jeg ble syk, jeg har brukt hver eneste mulighet til å snakke med noen, prøvd nye teknikker, kjent hva som er rett for meg og hva er det jeg trenger og ønsker. Det krever mye, men for meg er det så viktig å endelig ha kjent på hva kjærlighet er for meg og hva det betyr. Det å tørre å være meg, med mine behov. Tørre å være meg med kjærlighet. Jeg vil være der det er glede og kjærlighet. Jeg har tillit.
Legg igjen en kommentar