Kunst for meg

Jeg har alltid vært fasinert av kunst, jeg likte å være med moren min på kunstutstillinger da jeg var yngre. Det hendte jeg spurte om det fantes en kunst utstilling i nærheter og jeg er glad hun tok meg med på de som var. Det var også kunst i huset vårt, det var så fint å være omringet av det vakre for meg. 

Dette har fulgt meg hele veien og det finnes så mange former for kunst. Foto, skulpturer, malerier, kunst vi kanskje ikke forstår, men drar oss med til et annet sted og gir oss oppdagelser. Oppdagelser i det ukjente, der vi ikke alltid har kontakt.

Jeg har vært så heldig å bli kjent med flere kunstnere, kunstnere som har krysset min vei og gitt meg påfyll. En av disse er Vibeke. Jeg var syk, første gangen jeg møtte henne. Et menneskemøte, jeg aldri vil glemme. Klart du kan male, og hun tok meg med hjem til seg og satte meg i gang. Jeg opplevde at det kom dråper av farger ned på lerretet og jeg min strek kom til syne. Mestring av noe helt annet. Noe helt annet enn min hverdag.

Mestring når man er syk oppleves nok for mange er en mangelvare. Jeg opplevde selv at å mestre min sykdom, det var ikke godt nok. Så da jeg fikk lov å male, med Vibeke, skjedde det noe magisk. Jeg opplevde mestring og det skjer i kroppen. Slik at vi kan merke det. Det utvikles dopamin i hjernen og utløser ønske om å gjøre det igjen, det gir motivasjon og energi. Et ønske om å fortsette. Jeg tenker mestring er så viktig å føle på, også når det er krise i livet. En viktig vei for å kunne fortsette det som er vanskelig.

Vibeke er en vakker sjel og jeg bruker utsnitt eller hele bilder fra hennes kunst i denne bloggen. Hun skaper fantastiske bilder som jeg elsker å bare nyte, jeg klarer nesten ikke fjerne blikket fra dem. Det gir også noe godt, når det eneste vi orker er å se på noe vakkert.  Jeg håper bloggen kan bidra med, at når du ikke orker annet, så kan du gå inn her og bare nyte bildene til Vibeke.

Vibeke Sætre

Takk Vibeke, for at du skaper det som er viktig for deg.