Mitt valg

Ja, jeg lever, jeg kan merke det helt inn til margen. Mer enn noen gang, kan jeg merke det.

Hvorfor er det sånn, jeg har jo levd hele tiden. Men jeg er så mye mer i ett med meg. Jeg lytter til min indre stemme, jeg tørr å være meg, hele meg. Jeg tørr å kjenne etter hva mine følelser er og sette ord på de. Hvorfor har ikke det vært lov? Hvorfor har vi ikke lov, eller hva gjør at vi ikke tørr?

Hvorfor tørr vi ikke å være oss selv, akkurat slik vi er?

Det er så trist når vi legger så mange lokk på oss selv. Stenger av. Jeg har gjort det og kanskje har du?

Så skal vi huske på at vi alltid har en grunn til å handle som vi gjør. Vi beskytte oss mot noe eller noen. Vi har ikke tro på oss selv. Vi er usikre på det vi står i. For meg har det handlet om å ikke såre andre, gjøre andre lei seg.

Så er det så misforstått av meg, det blir slik at jeg ikke tørre å være meg. Jeg går da heller med fokus på utsiden, på utsiden av min kropp. Fokus på de andre. Jeg har aldri spurt meg selv, hva vil jeg, hvem er jeg.

Nå er det en annen dag, en annen meg som sitter her. Jeg har brukt så mye tid på å finne ut hvem jeg er, hva er mine verdier, hva står jeg for. Så er jeg så takknemlig for at jeg har brukt all denne tiden på meg. Jeg har brukt denne tiden på å finne ut hvem jeg er.

I dag er det fullmåne, det er tiden for å se tilbake og se på hva jeg er takknemlig for. Hva er det jeg er takknemlig for i denne syklusen for denne månefasen? Hva kan jeg feire? Hva er til glede for meg?

Har du spurt deg selv?

Aller mest er jeg takknemlig for at jeg har tatt meg tiden jeg trengte for å ta tiden jeg trengte for å ta et viktig valg. Et valg som vil påvirke livet til både meg og guttene mine. Men jeg har all tror på at det skal bli bra. Det er mitt valg og jeg kan kjenne at det er et riktig valg for meg. Når jeg kjenner etter på følelsen som var der da jeg ble oppringt, med deres tillit til å gi meg et jobbtilbud, i ett firma med verdier jeg kan kjenne meg igjen i. Det er følelser av glede, spenning og nysgjerrighet. Det er utrolig gøy. Samtidig blir det skummelt. «Tenk om…» tankene kommer veldig fort, mye fortere enn tidligere. Så vil jeg jo bare leve det normale livet, uten å tenke på at jeg har vært alvorlig syk.

Samtidig, jeg tok vare på meg i denne avgjørelsen.

Helt tydelig spurte jeg meg selv, hva vil du Thrude, hva er viktig for deg, hvordan ønsker du å leve livet ditt, mitt liv som er svært verdifullt, mer verdifullt en noen gang.

Så ble det lett.

Jeg har takket ja til ny jobb, de vet min historie, de har gitt sin tillit med stor glede. Det går begge veier, jeg gleder meg til å starte i ny jobb.

Jeg har vært bevisst mitt valg, jeg har takket ja til ny jobb. Mitt valg.